Jeg synes at høsten er en fantastisk tid når luften er "crispy" og trærne står der i alle sine herlige høstfarger. Samtidig er det er litt vemodig at det går mot mørkere tider, men det får jeg jo dessverre ikke gjort noe med.
Men det som kan hjelpe er å akseptere livet og naturens gang slik som den er.
Akseptanse kan også hjelpe i mange andre situasjoner i livet.
Det kan for eksempel være at du har blitt syk, eller mistet noen du er glad i. Du har kanskje mistet jobben din, eller det har skjedd noe på jobben din som du ikke har kontroll over. Du kan ha en dysfunksjonell relasjon til en slektning, eller det kan være noe annet du opplever problematisk eller tungt.
Psykologen Anna Kåver skriver om akseptanse som en måte å slutte fred med tilværelsen på i boken ”Acceptans – att leva ett liv, inte vinna ett krig”.
Å akseptere kan gi en følelse av sorg, men samtidig vil det også gi deg en indre ro.
Dersom du velger å ikke akseptere, kan du føle deg låst, og du kommer deg ikke videre i livet ditt. Du kan bli sittende fast i vonde følelser som skam, bitterhet og sinne.
Å akseptere en tung beskjed er ikke noe du bare gjør en gang, og så er du ferdig med det og kan gå videre. Nei du må øve deg på det, og aktivt velge å godta ting som de er.
Akseptanse er som en knapp som spretter ut og som du derfor må trykke inn igjen, gang etter gang.
Du kan altså velge å fokusere på det som er dritt, eller akseptere situasjonen slik den er og skifte fokus til det du kan påvirke.
Når du føler håpløshet og frustrasjon eller du legger merke til at du ikke snakker fint til deg selv, da kan du finne frem en liste over det du kan påvirke og fokusere på det.
Noen ting du alltid kan påvirke er:
Hva du sier til deg selv (tonefall, hvilke ord du bruker, vær bevisst på om du snakker med respekt, kjærlighet eller sinne?).
Hvordan du velger å be om hjelp, dersom du velger å be om hjelp.
Hva gir du kroppen din? For eksempel mat, søvn og trening.
Velge hvordan du tar vare på deg selv. Om du går og legger deg i et mørkt rom og synes synd på deg selv. (Det er greit en stund, deretter er det bra å bytte fokus til noe som gir energi som for eksempel å meditere, høre musikk eller kanskje en lydbok).
Velger du som oftest å prioritere andres helse foran din egen?
Har du noe i livet ditt du synes det er vanskelig å akseptere?
Comments